6. Metodene vi har brukt i arbeidet med denne rapporten
Rapporten er basert på et stort antall samtaler og intervjuer fra 2021 og frem til 2023, dels med enkeltpersoner, dels med grupper av personer som tilhører en nasjonal minoritet. Noen av samtalene var strukturerte, det vil si vi gikk gjennom et antall spørsmål som satte søkelys på om personen selv hadde opplevd hatefulle ytringer eller hadde observert slike ytringer rettet mot andre. Andre samtaler var friere, hvor vi ønsket å få inntrykk av hvordan personen opplevde sin situasjon som tilhørende en minoritet i bredere forstand. Mange av de vi snakket med kom med personlige erfaringer fra møter med lokale myndigheter, fra sosiale medier og fra ulike situasjoner i hverdagen.
Når vi ble fortalt av en person at vedkommende hadde opplevde eller observert hatefulle ytringer, fulgte vi opp med spørsmål om hva som ble sagt og i hvilken sammenheng. Rapporten gjengir likevel svært få eksempler på slike ytringer, fordi vi ikke ønsker å videreformidle dem. For oss er det klart at mange av de ytringene vi fikk høre om faller inn under begrepet hatefulle ytringer selv om ikke alle er straffbare.
Vi hadde også møter med institusjoner som har gjennomført undersøkelser av holdninger til minoritetene. Møtene ble brukt til å teste ut våre hovedkonklusjoner fra samtalene og å bli informert om funn fra undersøkelsene. Vi har også gått gjennom relevante rapporter.
I tillegg har Helsingforskomiteen en lang historie med kontakt med og rapportering om situasjonen til romanifolket/taterne, som denne rapporten drar veksler på.
Til sammen har de ulike informasjonskildene gitt et samstemt bilde av situasjonen når det gjelder hatefulle ytringer, som kommer til uttrykk i rapporten.