Hvordan bekjempe hat mot minoriteter18.12.2023

Vollebæk-utvalgets rapport om romanifolket/taterne (2015), Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) og rapporter fra Norges institusjon for menneskerettigheter (2022), Holocaust-senteret (2011-2022) og Amnesty International Norge (2023) dokumenterer alle at det finnes negative holdninger til og stereotype oppfatninger av samene og de nasjonale minoritetene i det norske samfunnet.

Disse funnene samsvarer med de opplevelsene vi har dokumentert gjennom samtaler med personer som tilhører minoritetsgruppene. Rapportene underbygger de negative erfaringene de forteller om. Hatefulle ytringer og diskriminering har gjerne rot i negative holdninger, stereotype oppfatninger og fordommer. I tillegg spiller konflikten mellom Israel og Palestina en viktig rolle når det gjelder holdninger til jødene, og konflikter mellom samisk kulturutøvelse og næringsinteresser når det gjelder samene.

Arven fra assimileringspolitikken mot taterne

Vollebæk- eller tater-/romanifolkutvalget ble nedsatt ved kongelig resolusjon 3. januar 2011. Utvalget presenterte sin rapport 1. juni 2015.⁷³ Den konkluderte med at romanifolket ble utsatt for «en hardhendt assimileringspolitikk fra norske myndigheter», som blant annet bestod i omsorgsovertagelse av barn og bosetting, delvis med tvang. Politikken har hatt svært negative konsekvenser for gruppen, og påvirker fortsatt forholdet til storsamfunnet og myndighetene.

Utvalget fant at befolkningen og myndigheter mangler kunnskap om taternes/romanifolkets kultur og historie. Det er mange negative fordommer mot gruppen. Det ser også ut til å være manglende interesse for å skaffe seg kunnskap om gruppen. Det er lite undervisning om taternes kultur og historie i barnehage, grunnskole og lærer-/barnehagelærerutdanningen. De er derfor usynlige i dagens samfunn.

Et viktig funn er at mange tatere har en sterk mistillit til norske myndigheter, som har sin rot i negative erfaringer og assimileringspolitikken. Mistilliten går i arv til nye generasjoner, og holdes ved like av fortsatt diskriminering og opplevelser av negative holdninger til minoritetsgruppen i dag.

Mange unge som selv ikke har vært ofre for assimileringspolitikken, opplever likevel at de står på siden av storsamfunnet. Mange i gruppen etterlyser tillitsskapende tiltak.

Fornorskingspolitikkens virkninger

Sannhets- og forsoningskommisjonen ble opprettet av Stortinget 14. juni 2018. Den 9. mai 2019 innfortolket kommisjonen Skogfinnene i sitt mandat, som hadde et tredelt sikte: (1) historisk kartlegging av norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt; (2) beskrivelse av virkningene av fornorskingspolitikken, inkludert hvordan den har påvirket majoritetsbefolkningens syn på gruppene, frem til i dag, og (3) å foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

En av kommisjonens hovedkonklusjoner under det andre punktet er særlig relevant:

«Arven etter fornorskingspolitikken har ført til at minoritetene ofte blir sett ned på og utsatt for mobbing, hatprat, trakassering og til dels diskriminering i møte med majoritetsbefolkningen. Kommisjonens gransking viser at samer fortsatt opplever diskriminering. Den utbredte diskrimineringen av gruppene er et alvorlig samfunnsproblem.»⁷⁴

Ifølge Kommisjonen er kunnskapen særlig om kvenene og skogfinnene lav i befolkningen, mens kunnskapen om samene er noe høyere. «En betydelig andel av befolkningen er enige i negative stereotypier om gruppene.»⁷⁵

Kommisjonens rapport utdyper disse funnene i et eget kapittel, «Holdninger til samer, kvener, norskfinner og skogfinner»,⁷⁶ som gjengir en undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter (se nedenfor)⁷⁷ og noen tidligere spørreundersøkelser.⁷⁸ I tillegg dokumenterer Kommisjonens historiske gjennomgang av norsk politikk overfor gruppene hvilke negative holdninger som motiverte fornorskningspolitikken. Kommisjonen redegjør også for personlige historier den har mottatt, som viser hvordan majoritetsbefolkningens eller myndigheters negative holdninger gir seg utslag i hatefulle ytringer, diskriminering, mobbing og andre former for urett.

Erfaringene av slik urett kan føre til lav tillit både til andre mennesker og til samfunnets institusjoner. Tidligere forskning viser likevel at samene har relativt høy tillit til institusjonene, mens tilsvarende undersøker mangler for kvenene og skogfinnenes del.⁷⁹

I Kommisjonens materiale kommer det frem at samer, kvener og skogfinner opplever negative holdninger i private sammenhenger, i skolen og i møter med myndigheter.⁸⁰ De negative holdningene kan rette seg mot språk, navn og andre kulturuttrykk. Selv lenge etter at fornorskingspolitikken offisielt ble avskaffet, sitter disse holdningene igjen på lokalt plan og hos myndigheter på ulike nivåer.

Et viktig poeng er at «ytringer som er godt innenfor det lovlige, kan oppleves som ubehagelig og utmattende, kanskje også skremmende, dersom det kommer mange av dem. Å lese én kommentar om at «du burde reise hjem der du kommer fra» etter at en har ytret seg i offentligheten, kan være håndterlig. Å lese flere titalls hver gang en ytrer seg, vil være langt mer belastende.» ⁸¹ Det kan føre til at personer slutter å ytre seg og unngår politisk engasjement, og utgjør derfor et samfunns- og demokratisk problem.

I de personlige historiene kommer det frem at flesteparten «føler at det er vanskelig å reagere på krenkende ytringer eller diskriminerende handlinger». Ytringene eller handlingene oppleves som ubehagelige og er vanskelig å håndtere. De skaper utrygghet og en følelse av utenforskap. Noen beskriver hvordan «de har prøvd å forsvare seg og hvordan situasjonen ikke har endret seg til noe bedre, noe som oppleves frustrerende».⁸²

Mange har derfor gitt opp å forsvare seg mot negative uttalelser rettet mot identitet, språk og kultur. De føler at det å «late» som om man bare er norsk, har blitt den enkleste løsningen.⁸³

Kommisjonen har også viktige ting å si når det gjelder offentlig forvaltnings håndtering av saker hvor samer, kvener eller skogfinner er involvert.⁸⁴ Den påpeker at det finnes noen overordnede mønstre i møtene mellom myndighetene og minoritetsgruppene:

1. Frekvensen av slike møter økte kraftig fra 1980-tallet av og frem til i dag. Det må sees i lys av at gruppene har fått sterkere rettigheter og dermed en styrket posisjon i forhold til myndighetene.
2. Men det er en «en gjennomgående mangel på overordnet samkjøring når det gjelder implementeringen av de folkerettslige forpliktelser som påligger staten. Mye tyder på at den sektorielle organiseringen av statsforvaltningen overstyrer og til dels svekker de minoritetspolitiske hensyn som skulle favne på tvers av ulike saksområder og sektorielle hensyn.»
3. Det er liten tillit mellom deler av minoritetsgruppene og norske myndigheter.

Den manglende tilliten kommer også klart til uttrykk i Helsingforskomiteens materiale.

Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) utgav i august 2022 en rapport om den norske befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter.⁸⁵ Rapporten presenterer funnene fra en undersøkelse av Kantar Public, som var rettet mot 2654 respondenter i et representativt utvalg av Norges befolkning, avgrenset til personer fylt 18 år eller eldre.

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge holdninger i den norske befolkningen som kan påvirke menneskerettighetene til samer og nasjonale minoriteter, det vil si holdninger som kan føre til diskriminering og hatprat mot disse gruppene. I tillegg så den på hvordan tilskuere oppfatter hatprat mot minoritetsgruppene selv om de ikke er direkte mottakere av ytringen, og hvilke faktorer som kan føre til at de griper inn.

Hovedfunnene kan deles inn i fire tema.⁸⁶

(1) Kunnskap og erfaring: Mange oppgav at de lærte lite eller ingenting om samer og nasjonale minoriteter på skolen. De har fortsatt lite kunnskap og kontakt med gruppene i dag. De fleste har hørt om samer og de nasjonale minoritetene, men én av tre har ikke hørt om skogfinner og én av seks har ikke hørt om kvener. Yngre vet mindre enn eldre, med unntak av om jøder og samer. Ni av ti har lært lite eller ingenting om kvener, skogfinner, romer og romani/tatere på skolen. Halvparten sier det samme om samer og én av tre om jøder. Få nevnte at de hadde lært noe om uretten mot kvener, skogfinner, romer og romani, mens noen hadde lært om overgrep mot jøder og samer.

Blant de som hadde lagt merke til nyhetssaker, oppfattet halvparten at romer og romanifolk vanligvis blir negativt fremstilt. 15 % oppfatter det samme om jødene, mens bare 6 % om samene (i Nord-Norge øker det til 11 %).

Det er lite kontakt med gruppene (70 % sier at de aldri har vært i kontakt), men betydelig større når det gjelder jøder og samer (50 %). Kontakten avhenger av geografi og øker særlig for samenes del i Nord-Norge. Kontakten oppfattes generelt som mer positiv enn negativ, men for romer og romanifolk mer negativ enn for de andre gruppene.

(2) Holdninger: En av tre sier at de har et negativt inntrykk av romer og romani. Det er færre som har et dårlig inntrykk av de andre gruppene. I Nord-Norge har 11 % et negativt inntrykk av samer og kvener, som er nesten fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet. To tredjedeler tror at befolkningen generelt har et negativt syn på romer og romani, mens mellom 5 % og 11 % tror det samme gjelder jøder, samer, kvener og skogfinner. De negative holdningene ser ut til å komme av stereotypier, fordommer og kunnskapsmangel.

De negative holdningene til romer og romanifolk fører også til et behov for sosial distanse. Én av ti ville mislike å ha romer eller romanifolk som nabo, mens én av fem ville mislike å ha dem som nært familiemedlem.

Det kommer også frem at en betydelig andel er enige i negative stereotypier, som at jøder har for stor innflytelse over internasjonal økonomi og at de blir for lett krenket. En betydelig andel mener at romer og romanifolk i liten grad bidrar til det økonomiske fellesskapet (39 %) og at mange av dem er kriminelle (henholdsvis 34 % og 32 %). En tredjedel mener ikke at staten bør støtte deres kultur, språk og/eller tradisjoner. Her er tallene lavere for skogfinner (13 %), kvener (11 %) og samer (7 %).

De fleste er enige i at gruppene har opplevd urett fra den norske stat, men én av ti er uenige i dette når det gjelder jøder, romer og romani. Halvparten kan ikke svare på dette når det gjelder skogfinner.

(3) Reaksjoner på hatprat/hets: Hatprat aksepteres i størst grad når det er rettet mot romer og romanifolk (10 %). Bare 5 % aksepterer det når det gjelder kvener og skogfinner. Menn aksepterer hatprat i større grad enn kvinner. Lav utdannelse gir også høyere «toleranse» for hatprat. Det samme gjelder de som har opplevd kontakt med gruppen som negativ.

(4) Observasjoner av hatprat/hets: Det er flest observasjoner av hatprat mot jøder (19 %) og samer (15 %), etterfulgt av romanifolk (12 %), romer (10 %) og kvener og skogfinner (3 %). Hatprat blir oftest observert på nettet og i sosiale medier.

56 % av de som hadde observert hatprat oppgav at ytringene var rettet mot gruppen som helhet, 17 % at de var rettet mot fremmede personer, og 6 % at de var rettet mot offentlig kjente personer. Hatprat rettet mot jøder er ofte knyttet til Israels politikk og konflikten med palestinerne. Hatprat rettet mot romer og romanifolk handler ofte om at de tigger, stjeler og snylter på samfunnet.

Det var få som tok til motmæle eller rapporterte de hatefulle ytringene.

Undersøkelsen viser at befolkningens kjennskap og kunnskap om gruppene gjennomgående er lav, særlig når det gjelder skogfinner og kvener. Hatefulle ytringer blir oftest observert når det gjelder jøder, samer, romer og romani. Det er mer negative holdninger til romer og romanifolk enn til de andre gruppene.

Fordommer mot jøder og muslimer

Holocaust-senteret (Senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter) har gjennom en serie av undersøkelser og publikasjoner satt søkelys på hvordan «fordommer og hat mot muslimer og jøder kommer til uttrykk i samfunnet – både i offentligheten, på sosiale medier og som erfaring for minoritetene selv».⁸⁷ Senteret gjennomførte undersøkelser i 2012, 2017 og 2022, noe som har gitt mulighet for å se utvikling av holdninger over tid.

Ifølge undersøkelsen fra 2022, er antisemittiske holdninger i dag mindre utbredt i befolkningen enn for ti år siden.⁸⁸ Men stereotypiske forestillinger om jøder er like utbredt i 2022 som i 2017. 9,3 % har det som kan betegnes som utpregede fordommer mot jøder. 14 % i befolkningen støtter påstanden om at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme egne interesser» og at «jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi».⁸⁹ Mange flere muslimer enn befolkningen generelt har fordommer mot jøder (26,8 %), uten at det gjør seg utslag i en motvilje og sosial avstand til jøder. Her skårer de omtrent likt som befolkningen generelt. Antisemittisme blant muslimer er mest utbredt blant menn og de med lav utdannelse.⁹⁰

Et viktig funn er at ungdommer har et mer positivt syn både på jøder og muslimer enn befolkningen generelt. Det er bare 3 % som har motvilje mot jøder, og 5 % som ikke ønsker dem i vennekretsen.⁹¹ De er også tilbøyelige til å oppfatte ulike situasjoner som uttrykk for humor, særlig gjelder dette gutter.

Eksempler på situasjoner som ungdommene måtte ta stilling til var:

• «Når en muslimsk elev kommer inn i klasserommet, roper klasse-kameratene ‘Allahu akbar’ og lager maskingeværlyder». 73 % av ungdommene svarte at de ville ha syntes dette var uakseptabelt, 19 % ville ha tolket det som en spøk.
• Et annet eksempel er: «En person roper ‘sistemann er jøde’ når de skal løpe om kapp». Her var det litt færre, 63 %, som ville ha syntes det var uakseptabelt, mens 27 % ville ha tolket situasjonen som en spøk.⁹²

Undersøkelsen kartla også kontakt med romer, somaliere og polakker. Her kom det frem at det er mest skepsis til kontakt med romer. En tredjedel ønsker ikke sosial kontakt med romer.⁹³

Et annet viktig funn er at til tross for den målte nedgangen i negative holdninger opplever minoritetene selv en negativ utvikling når det gjelder diskriminering. Det er flere som rapporterer om negative erfaringer og skjuler sin religiøse tilhørighet i frykt for negative holdninger. En større andel muslimer har negative opplevelser, mens flere jøder skjuler sin religiøse tilhørighet (71 % versus 33 %). I sosiologisk forskning snakker man om et integrasjonsparadoks, der innvandrere i takt med økt integrering rapporterer om økt diskriminering. Bakgrunnen er blant annet at «integrering kan øke oppmerksomheten om utenforskap og ekskludering, og dessuten tilbøyeligheten til å tolke opplevelser som eksempler på diskriminering».⁹⁴

HL-senterets forklaring på dette er at den økte rapporteringen om negative erfaringer kan skyldes en «generell økt oppmerksomhet om diskriminerende holdninger som samfunnsproblem. Oppmerksomhet om problemene kan bidra til at minoriteter som er utsatt for slike holdninger i større grad melder fra om negative erfaringer. Inntrykket kan også være påvirket av at negative ytringer spres i digitale medier.»⁹⁵

Det kommer frem at både muslimer, jøder og befolkningen generelt ser på hets mot jøder og muslimer som «et alvorlig problem og en samfunnsmessig trussel som angår oss alle.»⁹⁶ Mange forklarer negative holdninger til jødene på grunn av den israelsk-palestinske konflikten.⁹⁷ Påstanden om at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig» blir støttet av 33 %. Formuleringen «israelsk politikk har gjort meg mer negativt innstilt til jøder generelt» ble støttet av en fjerdedel (26 prosent) i befolkningen (og av 43 % blant muslimene).⁹⁸

Negative holdninger til samer på Facebook

På samme måte som de nasjonale minoritetene er også samene utsatt for hatefulle ytringer. Amnesty International Norge har publisert en undersøkelse om negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook.⁹⁹

Ifølge undersøkelsen er hver fjerde ytring om samer på Facebook negativ. Fosen-saken – en konflikt om to vindkraftverk på Fosen i Trøndelag og reindriftsamers rettigheter – førte til en klar økning i negative kommentarer.¹⁰⁰ Facebook har 3,5 millioner brukere i Norge og er det største sosiale mediet.

De viktigste funnene er:

• Når samisk tematikk diskuteres og spesifikt nevnes i kommentarene på Facebook-sidene til medier og politikere inneholder én av fire kommentarer negative holdninger eller stereotypiske fremstillinger.
• Som en direkte konsekvens av diskusjonene om Fosen-saken økte andelen kommentarer som formidler negative holdninger og stereotypier med nesten 10 % i første halvår i 2023.
• Mest utbredt blant negative holdninger og stereotypier er at «samer hindrer fremskritt og moderne utvikling.» Nest mest utbredt er påstander om at «samer kan ikke regnes som urfolk» og at de bruker denne statusen til å fremme segregering.

Undersøkelsen er ikke avgrenset til straffbare hatefulle ytringer. Argumentet er at «det er langt flere ytringer som har alvorlige skadevirkninger, og som kan avskrekke personer fra å delta i den demokratiske debatten.»¹⁰¹

Hvor stort er problemet?

Undersøkelsene er samstemte i at det finnes et betydelig problem med negative holdninger og fordommer mot de nasjonale minoritetene. Det har et så stort omfang at det utgjør et betydelig samfunnsproblem. Det svekker demokratiet fordi personer unnlater å ytre seg av frykt for å bli møtt med hatefulle ytringer.

Riktignok avdekker HL-senterets undersøkelser en bedring fra 2011 til 2022 når det gjelder holdninger til jøder, men stereotypiene holder stand. Det er også gledelig at unge ser ut til å være mindre fordomsfulle enn eldre. Utdanningsnivå ser også ut til å være en viktig faktor. Menn kommer med flere hatefulle ytringer enn kvinner.

Det er bekymringsverdig at hets mot jøder som bor i Norge så klart har sammenheng med nivået i Israel-Palestina-konflikten. Opptrappingen av denne konflikten, med Israels massive bombing av Gaza etter Hamas’ omfattende og svært brutale angrep i Israel 7. oktober 2023, førte raskt til en økning av hatefulle ytringer og handlinger mot jøder i Norge.

«Jødiske barn hetses på skolen. En ung jødisk mor fikk hjulene på barnevognen skåret opp. Om natten bankes det truende på dører til jødiske hjem. Jødiske symboler fjernes. Skolebesøk til synagogen avlyses.

Høyreekstremistene i Den nordiske motstandsbevegelsen hyllet massakren 7. oktober på sin nettside mens en Rødt-politiker i Rælingen skrev «Det var en grunn til at Hitler ville fjerne jødene» på sosiale medier.

Han har senere beklaget og er ute av Rødt. Men slikt viser hva en oppisket stemning kan føre til.»¹⁰²

I tillegg til jøder og samer, er romer og romani særlig utsatt for negative holdninger og hatprat. Ifølge undersøkelsen til Norges institusjon for menneskerettigheter hadde mellom 10 % og 19 % av befolkningen observert hatprat mot samer, jøder, romer og romani de siste 12 månedene. Hatprat rettet mot romer og romanifolk handler ofte om at de tigger, stjeler og snylter på samfunnet. Gamle fordommer ser ut til å ha overlevd selv om politikken er endret.

Vollebæk-utvalget og Sannhets- og forsoningskommisjonen bekrefter at tiår etter at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon er det mange lokale myndigheter som ikke har fått med seg at de nasjonale minoritetene har rettigheter til ikke å bli diskriminert og til kultur og språk. Sentralt i minoritetsrettighetene står det frie valget for hver person som tilhører en nasjonal minoritet om «å bli behandlet eller ikke å bli behandlet som sådan».

Det kan se ut til at norske myndigheter har et godt stykke igjen før de lever fullt opp til de kravene som Norges internasjonale forpliktelser stiller.